Den fantastiske reisen

«Vi er på en fantastisk reise» sa Eldar Sæthre til Klassekampen i april i år. 
I januar samme år hadde arbeidsledigheten nådd 27000 i oljerelaterte yrker. 27000 enkeltmennesker har tatt med seg huslånet, familien og barna ut på «en fantastisk reise». I dag har tallet nådd 36598 varslede/gjennomførte oppsigelser. 

Få av disse begynte reisen sin i Statoil, de fleste var ansatt i leverandørselskaper, som ESS, Sodexho, Kaefer, Odfjell, Archer osv. Mange av leverandørselskapene har i dag en avtale med operatørselskapet (f.eks. Statoil), som sier noe om forventet innsparing i kontraktsperioden. I tillegg sier ofte disse kontraktene at det man sparer skal deles mellom kontraktør og operatør. Man skal altså gjennomføre smertefulle kutt i eget hus, og GI VEKK halvparten av resultatet til Statoil. 

Apropos lettjente penger, så anbefales det å ta en titt på denne: http://www.klassekampen.no/article/20160718/ARTICLE/160719972
Kostnader kan kuttes ved å kutte antall årsverk. Altså folks jobber. Det har 36598 mennesker og deres familier fått føle på kroppen hittil. I tillegg finnes det en hel del irriterende pengesluk som kan gå under samlebetegnelsen «personalkostnader». Pensjonen vår, forsikringene våre, sykepengene våre osv. Noen av disse kan ikke kuttes fordi de er beskyttet av arbeidsmiljøloven og tariffavtaler, men det finnes rom for justeringer også her. 
For eksempel er pensjonen vår «justerbar». Det finnes ett minimum her også, men det er ikke noe å snakke om. Det er prinsippet her som er viktig. Nemlig at det er lovlig, og at det skjer at, selskapene vi jobber for kan kutte i noe så viktig som pensjonen vår for å vinne kontrakter.  
Akkurat her passer det fint å minne om at konsernsjefen i Statoil kan glede seg til 80 mill. den dagen han velger å «reise» inn i pensjonisttilværelsen. Men hvis han fremdeles mener det han sa i april til Klassekampen, så blir ikke det på en stund ennå, for han mistrives jo ikke akkurat i nedgangstider..
I tillegg kan Klassekampen melde om at lønningene i toppledelsen til Statoil økte med 20 mill fra 2014 til 2015. Dette begrunnes med at de har ANSATT to nye i ledelsen i løpet av året. 
Vi er altså alle med å spleise på denne «fantastiske reisen». Men hvor lenge skal Statoil alene få styre roret? Og når skal de 67% som eier Statoil (altså Staten), kreve å få være med å definere målet?